Noe skjedde med ham der ute i det øde, hvite og isete landskapet. Han var fylt av et indre mørke. Hver eneste dag i flere timer gjennom ekstrem kulde var han bare i selskap med sine egne negative tanker. Han følte seg ensom og forlatt. Og det var fortsatt 50 marsdager igjen før målet: Sydpolen.
«Jeg klarte ikke å komme meg ut av den negative spiralen», sier Erik Bertrand Larssen.
Han ser opp med et tungt, stivt blikk.
«På dette tidspunktet var jeg ikke sikker på om jeg ville klare det.»
Frykt hindrer deg i å leve det livet du drømmer om.
Erik Bertrand Larssen er fallskjermjeger, siviløkonom, forfatter, foredragsholder og mental trener. Han har lært idrettsutøvere, forretningsfolk og toppledere å følge drømmene sine, at tro kan flytte fjell, og at viljen til å lykkes kan overvinne frykten for å mislykkes.
Nå sitter han her i hvit skjorte, med trimmet skjegg og glimt i øyet. Det er 16 år siden han fikk en åpenbaring på et seminar i London, hvor han lyttet til den amerikanske forfatteren og coachen Tony Robbins. Han dro hjem, sluttet i jobben som siviløkonom, leide et lite kontor og startet et nytt liv som mental trener og sparringspartner. Siden den gang har alt vokst. Han har blitt kalt Norges motivasjonsguru, har hatt sitt eget TV-program og har hjulpet verdensstjerner som tennisspilleren Casper Ruud, tidligere langrennsløper Petter Northug og profesjonell bryter Stig-André Berge til suksess.
Essensen av mental trening er å bli bevisst på tankene dine. At det du velger å tenke påvirker deg og forandrer livet ditt. De fleste holdes tilbake av frykt. Frykt for det ubehagelige, frykt for hva andre vil si eller frykt for selve livet. Men den frykten hindrer deg i å leve det livet du ønsker.
Han lener seg fremover i stolen.
«Noen mennesker er flinke til å forstå tankens kraft. Idrettsutøvere, soldater og kirurger er vant til å måtte prestere, de må bruke mentale teknikker for å vinne et løp eller redde et liv. Men for en vanlig person i hverdagen er det ikke like lett å se effekten av det mentale. Men jeg er overbevist om at alle kan utvikle seg til å bli en bedre versjon av seg selv. »
Han har ballasten av sitt eget liv, som veier opp for all teorien. Som barn følte han seg utenfor, han ble ertet og hadde det vanskelig på skolen. Han tilbrakte mye tid alene på barnerommet og leste historier om Churchill, Nansen, Heyerdahl og Columbus. Han drømte seg inn i livene deres. Altså, de som turte å følge drømmene sine. Han er fortsatt gutten som er inspirert av heltene, og han er også formet av alt livet har kastet mot ham siden den gang: Depresjon, skilsmisse, avhengighet og skam.
Jeg har vært i alvorlige problemer. Men mental trening handler ikke om å unngå det smertefulle og vanskelige – snarere tvert imot.
Han gestikulerer ivrig med hendene.
«Et viktig element i mental trening er å utfordre livet. Det er bare et spørsmål om tid før du opplever sykdom, død eller andre tilbakeslag. Livet er brutalt! Du må erkjenne at det smertefulle og vanskelige er en del av reisen. Se på mange av dem som har opplevd suksess: De har ikke unngått det ubehagelige fordi de forstår at det er en forutsetning for å føle det motsatte. De ønsker en emosjonell reise full av kontraster. Det ønsker jeg også. »
Ekspedisjonen til Sydpolen
Og det er nettopp derfor Erik Bertrand Larssen satte seg selv i den brutale og vanskelige situasjonen for nesten et år siden. Han valgte å dra på ekspedisjon til Sydpolen – 1360 kilometer på ski, helt alene, helt frivillig. Bare ham, sleden med utstyret og teltet. Bare ham og 60 dager i det kaldeste, barskeste og mest krevende klimaet planeten har å by på.
Jeg ville følt smerten av kontrastene i livet. For hvis jeg tilpasser alt til det komfortable, blir livet for intetsigende. Men jeg skulle gjerne kunne si til meg selv på slutten av livet mitt: Jeg hadde det fantastisk.
«Etter 10 dager trodde jeg at jeg hadde vært lenge nok på turen, men det var fortsatt 50 dager igjen. Jeg ble overrasket over hvor lenge jeg hadde de negative tankene i meg. Vanligvis 8–12 timer om dagen hver eneste dag, virket alt mørkt. «Hva skjer? » spurte jeg meg selv. »
I tillegg til den fysiske motstanden fra kulde, vind og klima, hang også skilsmisser, pillemisbruk og negativ mediedekning over ham som en svart kappe.
Det var mange dager med introspeksjon, men jeg innså også at jeg måtte bearbeide tankene mine. Jeg måtte snakke høyt med meg selv og ble mer melankolsk enn jeg trodde jeg var. Jeg kom skremmende nær meg selv, og det var ingen steder å flykte.
– Hva gjør du når du ikke kan flykte?
«Du kan enten gi opp. Eller konfrontere deg selv. Og det nesten alle opplever når du er i det, enten det er sykdom, skilsmisse eller død, er at du kommer deg gjennom det. Og hvis du klarer å komme deg gjennom det, vil du merke at det er vakkert. Da har du vist at du har superkrefter. »
Han brakk en av skiene sine, fikk feber, mageproblemer, gikk glipp av flere måltider og trodde han ikke ville klare det. Han følte seg ensom, forlatt og veldig liten. Det var rett før han satte fyr på teltet at han veltet en primusbrenner. Og han gikk ned 28 kilo og holdt på å tisse i buksene mens han slet med forfrosne fingre i kulden.
Å føle de mørke kreftene er det som gjør livet vakkert.
Det var absolutt motstand. Men han kom seg gjennom det. Én dag av gangen.
«Jeg var helt nede og måtte være mye mer tålmodig med meg selv enn jeg visste jeg normalt kunne være. Men …
Det var bare følelser, og man dør ikke av negative følelser. Vi er ekstremt motstandsdyktige som mennesker. Man kan oppleve de verste tingene, at noe skjer med barna sine eller at familien blir rammet. Men det er her man også opplever hvor enorm styrken sin er. Se på hva man kom seg gjennom mens det stormet. Vi er i stand til langt mer enn vi tror, og det la jeg merke til på Sydpolen.
Vi har alle våre oppturer og nedturer i livet. Det er viktig å håndtere dem så godt du kan. Du trenger ikke alltid å komme deg ut av vanskelige tider så raskt som mulig. Noen ganger kan du bli sittende fast i det, bli fascinert og gå enda dypere inn i det – kanskje til og med så dypt at du begynner å like det. Problemet i samfunnet vårt er at vi må være såkalt «lykkelige» . Det er noe galt med deg hvis du er engstelig eller bekymret. Hvis du ikke er lykkelig, ta deg sammen.
Han fortsetter med styrke i stemmen.
«Men nei! Det er helt normalt å ha vanskelige følelser. Da kan du lære å håndtere nedturene slik at du er bedre forberedt på de neste. Det er ikke alt du kan forberede deg på, men du kan alltid lære noe av motstanden.»
– Har vi alle mer mental styrke enn vi tror?
«Utvilsomt. Én ting er å ha den mentale styrken til å stå på ski lange distanser, men enda viktigere er det å følge drømmen sin. Eller mestre livet sitt. Eller leve enda sterkere enn du trodde var mulig. Noen ganger sier klienter til meg: «Jeg vil forfølge drømmen min, men tenk om det ikke går i oppfyllelse .» Da sier jeg: «Men tenk om det går i oppfyllelse . »
Han tar en kort pause.
«Tenk deg om det fungerer. Tenk deg om du klarte å skape en sterk nok tro til at det skjedde. Tenk deg hvilken fantastisk reise det ville gi deg.» Det er mental trening: å skape tro. Hvis jeg ikke hadde trodd at jeg kunne nå Sydpolen, ville det ha påvirket meg enormt negativt underveis. Men troen på at det ville fungere var alltid med meg. Vi mennesker har en stor evne til å tro.
– Hva med frykt? Kan den ikke drepe troen?
«Frykten er der. Den som sier at du ikke vil lykkes, at du ikke er god nok. Det kommer naturlig. Men i stedet for å bli kvitt frykten din, kompenser med tro, glede, lyst, energi, drivkraft og selvtillit. Du må være full av gode følelser. Måten du snakker til og om deg selv på betyr noe. »
Han blir minnet om et sitat fra den norske alpinisten Aksel Lund Svindal.
«Jeg ønsker frykt velkommen», sa han. Det er bra. For da gjør man frykten ufarlig. Vi må ikke gjøre frykt, tristhet eller ubehag farlig. Det er å føle de mørke kreftene som gjør livet vakkert til syvende og sist.
Etter at han selv hadde kjempet seg gjennom det nådeløse landskapet på vei til Sydpolen, fikk han en spesielt sterk opplevelse en kveld i teltet.
Jeg opplevde den reneste formen for lykke: En varm kopp kakao, i en tørr sovepose, etter 12 timer på ski, sier han.
Han drakk av koppen mens tårene trillet nedover kinnene hans.
«Jeg tror jeg har blitt enda mer ydmyk etter ekspedisjonen min til Sydpolen. Der ute følte jeg meg så utrolig liten og sårbar. Jeg var den ensomste personen i verden på det kaldeste og mest vindfulle kontinentet. Jeg var fullstendig underlegen naturkreftene og kunne ha blitt spist og spyttet ut. Men jeg sto på mitt .»
Det lærte vi av Erik
-
Livet handler ikke om å unngå det vanskelige og vanskelige.
-
Du kan takle mye mer enn du tror. Hold ut og ikke ta livet for seriøst. Du vil uansett ikke overleve det.
-
Skap en sterk tro på deg selv. Da vil ikke frykt stå i veien for drømmen din.
Fotograf: Nikolaj Schwaner
Journalist: Lasse Lønnebotn
MANN I SKJORTA «Æren tilhører mannen som faktisk er i arenaen, hvis ansikt er skjemmet av støv, svette og blod» – sitat Theodore Roosevelt i Paris, 1910. I portrettserien «Mannen i skjorten» møter BARONS mennesker som har satt seg selv i fare og i fare. Hvor finner de mot? Hva er det viktigste de har lært underveis? Og hva kan resten av oss lære av dem?
